Host hark kremt...

I natt har jeg nesten ikke sovet...har hatt en forferdelig kløe i halsen som gjorde at jeg har ligget og hostet! Den har kommet tilbake i kveld, så når jeg var på kino i kveld satt jeg og hostet hele tiden. Ser ut til at jeg har nok en søvnløs natt forann meg! Hvorfor kan jeg ikke bare bli ordentlig frisk igjen? Har gått og vært litt sånn småsyk så lenge nå, i forrige uke var jeg stemmeløs i flere dager også!

Forresten så glemte jeg å skrive for to dager siden at nå er det bare en måned igjen her nede...så det betyr at nå er det under en måned igjen til jeg skal hjem! Hvordan skal jeg rekke å gjøre alt det jeg har lyst til? Bildet viser hvor langt det er fra Bratislava til Oslo, var der på mandag.

(P.S. Synes bare litt synd på meg selv altså...)

Ich liebe schuhe:)

Nå er jeg både litt glad og litt trist... Grunnen til dette er at jeg har kjøpt meg mange nye par sko her nede, og det gjør meg veldig lykkelig såklart, men det har blitt såpass mange par at jeg måtte sende fem par tilbake til Norge i går (hvis jeg ikke hadde tatt dette valget, ville jeg fått altfor mye overvekt når jeg skal hjem), og noen uten at jeg har fått brukt dem og det gjør meg trist... Men men, jeg får trøste meg med det at om akkurat en måned sees vi igjen, selv om det å leve fra hverandre en hel måned kommer til å bli en tøff opplevelse for alle parter. Blir sikkert flere skokjøp i løpet av den neste måneden også, er litt skummelt for meg å leve i et skoparadis...

Jeg en "lykkans ost"?

Forrige onsdag kveld skulle jeg og Malin finne på noe annet for engangs skyld, vi skulle ut og ragge. Elin, som også alltid pleier å være sammen med oss, ville heller dra på karaokekveld sammen med grekerne og spanjolene, så for første gang siden vi kom hit var vi bare to.

Etter en flaske vin, sminking og klesskifting på rommet mitt, bestemte vi oss for å dra til Chelsea, som er kjent for å spille glad rockemusikk (sånn type onsdagsrock på Bingo'n). Vi fant fort ut at det var god stemning og musikken falt i smak, så etter et innkjøp av en øl var dansegulvet det eneste stedet vi hørte hjemme. Etter en stund ble det litt for belastende for oss å ha vesker hengende over skulderen, så vi slengte de så langt som mulig under en krakk i mørket. Vi fortsatte så med våre krumspring på dansegulvet. (Og JA vi vet det er dumt).

Da vi rundt kl 3 bestemte oss for at sengen var mer forlokkende enn dansegulvet, var den ene vesken borte, søkk borte... Vi lette høyt og lavt, i alle barene, under hvert bord og spurte alle som jobbet der (uhøflige jævler forresten). Etter en times tid måtte vi bare innse at Malins veske var stjålet. Vi vendte derfor nesen mot politistasjonen i Laudongasse, der satt vi frem til halv sju på morgenen, mens på det meste fire politimenn jobbet med saken, bare det var traumatisk nok skal jeg si dere! Og det værste var at selv om jeg snakket med de på tysk, så skjønte tydeligvis ikke de at jeg var såpass god i tysk at jeg forstod hva de sa, de trodde nok at de kunne spøke om oss så mye de ville uten at vi forstod...

Omsider fikk Malin meldt sine eiendeler stjålet (iPod, mobil, lommebok med alt av innhold, digitalkamera, masse dyr sminke, en kjole+++), og forklaringen hennes ble printet ut etter mye om og men og vanskeligheter for de fire politimennene som tydeligvis aldri hadde vært ute for noe lignende tidligere!

Så derfor er vel jeg kanskje en "lykkans ost" som Malin kaller meg i sin blogg, for min veske med samme type innhold lå rett ved siden av hennes hele kvelden, så det at de kriminelle ikke tok min også er bare flaks. Den lille forskjellen var vel kanskje at min var svart og syntes ikke så godt, mens hennes var hvit...

Moralen er: Legg aldri fra deg vesker og gå og dans, det har hvertfall vi lært. Man lærer så lenge man lever... Og den beste lærdom kommer kanskje fra erfaring? Noe må man rett og slett erfare... Og uansett hva som skjer; hold humøret oppe!!!

Min kjære foreldre

kommer på besøk til meg i morgen og skal være helt til onsdag i neste uke!!! Og det gleder jeg meg til. Faren min har også bursdag i morgen, så må finne på en måte å få feira den på også... Tenkte jeg skulle ta de med på alt det av sightseeing som jeg selv ikke har fått tid til enda, og det er jo ganske smart for da kan jo de betale for meg;) Uansett så får jeg vel ta å vaske rommet mitt nå, ser søren meg ikke ut her, mitt fabelaktige rom må jo skinne når jeg skal vise det frem. Men gudskjelov så skal de bo på hotell... Har jeg forresten sagt at jeg ikke har fått noen ny medbeboer enda? Hvertfall så har jeg ikke det, og jeg håper det blir sånn helt til jeg skal hjem for det er så utrolig deilig å bo alene. Og jo mer plass jeg har, jo mer bruker jeg... Hadde mareritt her en natt da, om at at det kom en ny person og flyttet inn her, hun var gother?! Og jeg syntes tydeligvis at det var veldig skummelt...

Jeg er forelsket...

...i Wien!!!

Vi hadde vår første date da jeg ankom byen den 8.januar, og siden den tid har det hele bare utviklet seg til å bli et veldig så intenst forhold. Siden den januar-mandagen har vi truffet hverandre hver eneste dag, kan nok si det var kjærlighet ved første blikk, og jeg som ikke tror på sånt engang. Men det er vel noe man sier helt til man har opplevd det selv. Vi kan simpelten ikke leve uten hverandre, jeg er blitt helt avhengig og kan ikke få nok. Jeg kan også merke det byen, nå som den begynner å bli våryr, den sprer glede rundt seg og overalt hvor man går ser man smilende vårfjes. Dessuten har den begynt å pynte seg, med blader og blomster på trærne, grønt gress og blomstrende blomsterbed. Er det noe rart jeg er betatt? Dette kan virkelig bli ille, hvis det skal fortsette på denne måten. Jeg tror faktisk ikke jeg kan leve uten den, menneskene i den, gatene, parkene, bygningene, butikkene, cafeene, utestedene... Det hele er nesten for godt til å være sant... Kanskje Evas jakt er fullkommen? Hun fant den perfekte byen!?

Traumer pils og Ottakringer

Jeg og mine to svenske tjeier har fått oss en ny...ja hva skal man kalle det? Hobby? Ting vi liker å gjøre? Uansett... Det er å låne med oss fancy østerriske ølglass hjem etter at vi har vært på en pub, bar eller lignende! Grunnen til at vi låner de med oss er jo så enkel som at vi har jo tross alt så få glass hjemme selv, at da er det jo bare rett og rimelig at de som har så mange deler av sin overflod!? Men må nok si at jeg ikke var så veldig høy i hatten da jeg jeg tuslet fra u-bahn og hjem med et digert ølglass under armen og et wienspitzerglass i veska... En ting er hvertfall sikkert det er i hvertfall at det dekorerer veldig fint på mitt ellers så nakne rom:)

Topp 3: Ting jeg ikke liker i Wien

1. Røyking i barer, nattklubber, restauranter og kjøpesentre!

2. Hundebæsj seriøst overalt; vær forsiktig hvor du går!

3. Hunder har tydeligvis tilgang overalt: i butikker, restaurant etc. Ekkelt og veldig uvant!

Som dere skjønner så er det ikke bare fryd og gammen her hele tiden heller ;)

KRIIISE!!!

Jeg begynner å få rynker, fine linjer av faenskap!!! Mellom øynene... det er fordi jeg hele tiden sitter og konstentrer meg og rynker sånn på brynene for å forstå hva folk snakker om hele tiden her!!! Og så i en alder av 21 da... I morgen skal jeg ut og kjøpe anti-rynkekrem!!! Og jeg skal begynne å slappe av veldig i ansiktsmusklaturen for å forhindre forverring av dette tragiske fenomenet!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Noen som har noen gode tips???

Besuch in Wien:)

Nok en søndag, og som tiden flyr her nede, får litt angst jeg... Hvordan skal jeg får tid til å gjøre alt jeg har så lyst til å gjøre?

Har hatt veldig mye å gjøre de siste to ukene. Mona og Ida har jo vært på besøk hos meg, og det var jo så stas kan dere tro:) For å oppsummere den uken: Crazy shopping (og da mener jeg virkelig; gå amokk i butikkene, og ikke tenke pris i det hele tatt), cafe (mye), u4 (homseklubb; noe vi ikke visste, så dere kan tro overraskelsen var stor hos de nordiske jentene, men i grunn deilig for da kunne vi danse som vi ville i fred), Staatsoper (la Boheme), Musikverein (london symfonien spilte Mozart og Tsjaikowskij (vet ikke hvordan det skrives), men vakkert var det da, det er forresten der nyttårskonserten er) og bittelitt sight-seeing den siste dagen (bare så de skulle få med seg det viktigste). Alt i alt hadde jeg en super uke sammen med min kjære søster Mona og en super langhelg med super-kusine Ida!!!!!!!!!!!!!!

Nedturen kom når jeg skulle vinke de farvel på togstasjonen når de skulle hjem på tirsdag; da fikk jeg hjemlengsel gitt. Var liksom helt uvirkelig at de skulle dra sin vei, mens jeg skulle være igjen her, hadde jo liksom hatt en ferieuke jeg også, så det ville nesten vært naturlig om jeg skulle bli med dem hjem... Men men, kom ganske fort i Wien-modus igjen; en tur på byen og en dag på jobben så var det gjort liksom, og nå vil jeg ikke hjem lenger :)