Host hark kremt...

I natt har jeg nesten ikke sovet...har hatt en forferdelig kløe i halsen som gjorde at jeg har ligget og hostet! Den har kommet tilbake i kveld, så når jeg var på kino i kveld satt jeg og hostet hele tiden. Ser ut til at jeg har nok en søvnløs natt forann meg! Hvorfor kan jeg ikke bare bli ordentlig frisk igjen? Har gått og vært litt sånn småsyk så lenge nå, i forrige uke var jeg stemmeløs i flere dager også!

Forresten så glemte jeg å skrive for to dager siden at nå er det bare en måned igjen her nede...så det betyr at nå er det under en måned igjen til jeg skal hjem! Hvordan skal jeg rekke å gjøre alt det jeg har lyst til? Bildet viser hvor langt det er fra Bratislava til Oslo, var der på mandag.

(P.S. Synes bare litt synd på meg selv altså...)

Ich liebe schuhe:)

Nå er jeg både litt glad og litt trist... Grunnen til dette er at jeg har kjøpt meg mange nye par sko her nede, og det gjør meg veldig lykkelig såklart, men det har blitt såpass mange par at jeg måtte sende fem par tilbake til Norge i går (hvis jeg ikke hadde tatt dette valget, ville jeg fått altfor mye overvekt når jeg skal hjem), og noen uten at jeg har fått brukt dem og det gjør meg trist... Men men, jeg får trøste meg med det at om akkurat en måned sees vi igjen, selv om det å leve fra hverandre en hel måned kommer til å bli en tøff opplevelse for alle parter. Blir sikkert flere skokjøp i løpet av den neste måneden også, er litt skummelt for meg å leve i et skoparadis...

Jeg en "lykkans ost"?

Forrige onsdag kveld skulle jeg og Malin finne på noe annet for engangs skyld, vi skulle ut og ragge. Elin, som også alltid pleier å være sammen med oss, ville heller dra på karaokekveld sammen med grekerne og spanjolene, så for første gang siden vi kom hit var vi bare to.

Etter en flaske vin, sminking og klesskifting på rommet mitt, bestemte vi oss for å dra til Chelsea, som er kjent for å spille glad rockemusikk (sånn type onsdagsrock på Bingo'n). Vi fant fort ut at det var god stemning og musikken falt i smak, så etter et innkjøp av en øl var dansegulvet det eneste stedet vi hørte hjemme. Etter en stund ble det litt for belastende for oss å ha vesker hengende over skulderen, så vi slengte de så langt som mulig under en krakk i mørket. Vi fortsatte så med våre krumspring på dansegulvet. (Og JA vi vet det er dumt).

Da vi rundt kl 3 bestemte oss for at sengen var mer forlokkende enn dansegulvet, var den ene vesken borte, søkk borte... Vi lette høyt og lavt, i alle barene, under hvert bord og spurte alle som jobbet der (uhøflige jævler forresten). Etter en times tid måtte vi bare innse at Malins veske var stjålet. Vi vendte derfor nesen mot politistasjonen i Laudongasse, der satt vi frem til halv sju på morgenen, mens på det meste fire politimenn jobbet med saken, bare det var traumatisk nok skal jeg si dere! Og det værste var at selv om jeg snakket med de på tysk, så skjønte tydeligvis ikke de at jeg var såpass god i tysk at jeg forstod hva de sa, de trodde nok at de kunne spøke om oss så mye de ville uten at vi forstod...

Omsider fikk Malin meldt sine eiendeler stjålet (iPod, mobil, lommebok med alt av innhold, digitalkamera, masse dyr sminke, en kjole+++), og forklaringen hennes ble printet ut etter mye om og men og vanskeligheter for de fire politimennene som tydeligvis aldri hadde vært ute for noe lignende tidligere!

Så derfor er vel jeg kanskje en "lykkans ost" som Malin kaller meg i sin blogg, for min veske med samme type innhold lå rett ved siden av hennes hele kvelden, så det at de kriminelle ikke tok min også er bare flaks. Den lille forskjellen var vel kanskje at min var svart og syntes ikke så godt, mens hennes var hvit...

Moralen er: Legg aldri fra deg vesker og gå og dans, det har hvertfall vi lært. Man lærer så lenge man lever... Og den beste lærdom kommer kanskje fra erfaring? Noe må man rett og slett erfare... Og uansett hva som skjer; hold humøret oppe!!!

Min kjære foreldre

kommer på besøk til meg i morgen og skal være helt til onsdag i neste uke!!! Og det gleder jeg meg til. Faren min har også bursdag i morgen, så må finne på en måte å få feira den på også... Tenkte jeg skulle ta de med på alt det av sightseeing som jeg selv ikke har fått tid til enda, og det er jo ganske smart for da kan jo de betale for meg;) Uansett så får jeg vel ta å vaske rommet mitt nå, ser søren meg ikke ut her, mitt fabelaktige rom må jo skinne når jeg skal vise det frem. Men gudskjelov så skal de bo på hotell... Har jeg forresten sagt at jeg ikke har fått noen ny medbeboer enda? Hvertfall så har jeg ikke det, og jeg håper det blir sånn helt til jeg skal hjem for det er så utrolig deilig å bo alene. Og jo mer plass jeg har, jo mer bruker jeg... Hadde mareritt her en natt da, om at at det kom en ny person og flyttet inn her, hun var gother?! Og jeg syntes tydeligvis at det var veldig skummelt...

Jeg er forelsket...

...i Wien!!!

Vi hadde vår første date da jeg ankom byen den 8.januar, og siden den tid har det hele bare utviklet seg til å bli et veldig så intenst forhold. Siden den januar-mandagen har vi truffet hverandre hver eneste dag, kan nok si det var kjærlighet ved første blikk, og jeg som ikke tror på sånt engang. Men det er vel noe man sier helt til man har opplevd det selv. Vi kan simpelten ikke leve uten hverandre, jeg er blitt helt avhengig og kan ikke få nok. Jeg kan også merke det byen, nå som den begynner å bli våryr, den sprer glede rundt seg og overalt hvor man går ser man smilende vårfjes. Dessuten har den begynt å pynte seg, med blader og blomster på trærne, grønt gress og blomstrende blomsterbed. Er det noe rart jeg er betatt? Dette kan virkelig bli ille, hvis det skal fortsette på denne måten. Jeg tror faktisk ikke jeg kan leve uten den, menneskene i den, gatene, parkene, bygningene, butikkene, cafeene, utestedene... Det hele er nesten for godt til å være sant... Kanskje Evas jakt er fullkommen? Hun fant den perfekte byen!?

Traumer pils og Ottakringer

Jeg og mine to svenske tjeier har fått oss en ny...ja hva skal man kalle det? Hobby? Ting vi liker å gjøre? Uansett... Det er å låne med oss fancy østerriske ølglass hjem etter at vi har vært på en pub, bar eller lignende! Grunnen til at vi låner de med oss er jo så enkel som at vi har jo tross alt så få glass hjemme selv, at da er det jo bare rett og rimelig at de som har så mange deler av sin overflod!? Men må nok si at jeg ikke var så veldig høy i hatten da jeg jeg tuslet fra u-bahn og hjem med et digert ølglass under armen og et wienspitzerglass i veska... En ting er hvertfall sikkert det er i hvertfall at det dekorerer veldig fint på mitt ellers så nakne rom:)

Topp 3: Ting jeg ikke liker i Wien

1. Røyking i barer, nattklubber, restauranter og kjøpesentre!

2. Hundebæsj seriøst overalt; vær forsiktig hvor du går!

3. Hunder har tydeligvis tilgang overalt: i butikker, restaurant etc. Ekkelt og veldig uvant!

Som dere skjønner så er det ikke bare fryd og gammen her hele tiden heller ;)

KRIIISE!!!

Jeg begynner å få rynker, fine linjer av faenskap!!! Mellom øynene... det er fordi jeg hele tiden sitter og konstentrer meg og rynker sånn på brynene for å forstå hva folk snakker om hele tiden her!!! Og så i en alder av 21 da... I morgen skal jeg ut og kjøpe anti-rynkekrem!!! Og jeg skal begynne å slappe av veldig i ansiktsmusklaturen for å forhindre forverring av dette tragiske fenomenet!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Noen som har noen gode tips???

Besuch in Wien:)

Nok en søndag, og som tiden flyr her nede, får litt angst jeg... Hvordan skal jeg får tid til å gjøre alt jeg har så lyst til å gjøre?

Har hatt veldig mye å gjøre de siste to ukene. Mona og Ida har jo vært på besøk hos meg, og det var jo så stas kan dere tro:) For å oppsummere den uken: Crazy shopping (og da mener jeg virkelig; gå amokk i butikkene, og ikke tenke pris i det hele tatt), cafe (mye), u4 (homseklubb; noe vi ikke visste, så dere kan tro overraskelsen var stor hos de nordiske jentene, men i grunn deilig for da kunne vi danse som vi ville i fred), Staatsoper (la Boheme), Musikverein (london symfonien spilte Mozart og Tsjaikowskij (vet ikke hvordan det skrives), men vakkert var det da, det er forresten der nyttårskonserten er) og bittelitt sight-seeing den siste dagen (bare så de skulle få med seg det viktigste). Alt i alt hadde jeg en super uke sammen med min kjære søster Mona og en super langhelg med super-kusine Ida!!!!!!!!!!!!!!

Nedturen kom når jeg skulle vinke de farvel på togstasjonen når de skulle hjem på tirsdag; da fikk jeg hjemlengsel gitt. Var liksom helt uvirkelig at de skulle dra sin vei, mens jeg skulle være igjen her, hadde jo liksom hatt en ferieuke jeg også, så det ville nesten vært naturlig om jeg skulle bli med dem hjem... Men men, kom ganske fort i Wien-modus igjen; en tur på byen og en dag på jobben så var det gjort liksom, og nå vil jeg ikke hjem lenger :)

Three Norwegian Girls in Vienna...

I morgen kommer min kjære søster på besøk til meg :) da skal vi kose oss, som jeg gleder meg!!! Og ikke nok med det, på lørdag kommer superkusine Ida!!! For en uke dette kommer til å bli :)

...men hvordan skal dette ende...? Lover ikke bra

Take this Waltz

Now in vienna theres ten pretty women
Theres a shoulder where death comes to cry
Theres a lobby with nine hundred windows
Theres a tree where the doves go to die
Theres a piece that was torn from the morning
And it hangs in the gallery of frost
Ay, ay, ay, ay
Take this waltz, take this waltz
Take this waltz with the clamp on its jaws

Oh I want you, I want you, I want you
On a chair with a dead magazine
In the cave at the tip of the lily
In some hallways where loves never been
On a bed where the moon has been sweating
In a cry filled with footsteps and sand
Ay, ay, ay, ay
Take this waltz, take this waltz
Take its broken waist in your hand

This waltz, this waltz, this waltz, this waltz
With its very own breath of brandy and death
Dragging its tail in the sea

Theres a concert hall in vienna
Where your mouth had a thousand reviews
Theres a bar where the boys have stopped talking
Theyve been sentenced to death by the blues
Ah, but who is it climbs to your picture
With a garland of freshly cut tears?
Ay, ay, ay, ay
Take this waltz, take this waltz
Take this waltz its been dying for years

Theres an attic where children are playing
Where Ive got to lie down with you soon
In a dream of hungarian lanterns
In the mist of some sweet afternoon
And Ill see what youve chained to your sorrow
All your sheep and your lilies of snow
Ay, ay, ay, ay
Take this waltz, take this waltz
With its Ill never forget you, you know!

This waltz, this waltz, this waltz, this waltz...

And Ill dance with you in vienna
Ill be wearing a rivers disguise
The hyacinth wild on my shoulder,
My mouth on the dew of your thighs
And Ill bury my soul in a scrapbook,
With the photographs there, and the moss
And Ill yield to the flood of your beauty
My cheap violin and my cross
And youll carry me down on your dancing
To the pools that you lift on your wrist
Oh my love, oh my love
Take this waltz, take this waltz
Its yours now. its all that there is.

-Leonard Cohen (min nye favorittsang)

Kulturabend: Opernball, rotwein, klassisch Musik und Walzer

...Og for all del så må vi jo ikke glemme den fantastiske Paris Hilton!

Årets største sositetsbegivenhet i Wien er nå over; rusen soves ut, såre føtter pleies og hverdagen innhenter selv de rike og udødelige blant oss.

Helt siden jeg kom hit ned har det vært skriverier om dette ballet i alle medier, alle snakker om det og alle vil være en del av det. Opernball er verdenskjent, og er høydepunktet i den tre måneder lange ball-perioden her nede. Årets høydepunkt for vienneserne var at Paris Hilton hadde sagt ja til å komme, som daten til en av de rikeste (og kanskje eldste) mennene i Østerrike. Selvfølgelig har hun blitt betalt en god slump med pengerfor å kaste glans over ballet.

Hele ballet blir sendt på den største tv-kanalen her nede, og siden det er et fåtall av oss utenlandsstudenter som har tv, dro tre nysgjerrige jenter (to fra Litauen og en fra Norge) på besøk til to svenske nysgjerrige jenter, for å se hva det hva dette er, som det har vært så mye snakk om i flere uker. I veskene våre hadde vi med oss vin og annet snacks for nå skulle det være duket for en kulturell aften.

Det hele startet med den kjente entreen til 400 dansende par, alle kvinnene i vakre hvite kjoler (så ut som det skulle være et massebryllup spør du meg). Deretter kom den kjente russiske operasangeren Anna Netrebko inn, sittende i en kjerre bak en hvit lipizzaner hest (og alle vet jo hva jeg synes om disse skrekkelige allergifremkallende dyrene). Etter en liten balletforestilling kunne alle andre også begynne og danse også. Da hadde det jo allerede gått en times tid og vi jentene foran tv'en hadde jo fått i oss litt vin. Enkelte ble derfor med på dansen. Har man ikke billett, eller for den saks skyld penger nok til å kjøpe en billett, kan man jo bare danse vals foran tv'en, blir jo nesten som å være der, vi hadde jo i det minste den samme vakre musikken som de hadde i Staatsoper torsdag kveld.

Også et lite avsnitt om Paris da: Det så ikke ut til at hun hadde det sånn veldig gøy der hun satt i losjen sin, var nok ikke den type fest som hun er vant til. Men under intervjuet med Østerriks tv var hun høflig nok til å si: "How could you not like it, it's beautiful". Jaja...Paris, mer korrekt kunne du vel ikke vært ;)

Selv om vi ikke orket å se på hele ballet så var det da greit å se hvorfor det er så stort oppstuss omkring dette i Wien...og vi fikk jo drukket litt vin og skravlet da, og det var vel kanskje det beste med hele kvelden?

I den fabelaktige byen Wien...

Døden nær på den spanske rideskolen?

Dette er historien om jenta som hadde glemt at hun var allergisk mot hester, og som også ikke trodde det var så ille som det tydeligvis er. Det hele begynte kl 10 lørdag morgen, Eva og hennes nye europeiske venner gledet seg veldig til å se på morgentreningen til disse berømte rytterne og deres Lipizzaner-hester. Da den blonde norske jenta kom inn i den store og vakre salen, fikk hun en veldig rar følelse i kroppen, jenta som er en EKTE VIKING tenkte for seg selv at det hele bare var innbilning. Det kriblet veldig i hennes nese, og pusten ble kortere og kortere. Det tok litt tid før hun forstod at det faktisk var en allergisk reaksjon hun opplevde og ikke en akutt og uvanlig forkjølelse. Men som sagt, dette er hisorien om en ekte viking som ikke gir opp så lett. Hun holdt ut i 45 minutter, men da måtte selv den sterkeste av dem alle gi seg. Hun stormet ut av denne dødens sal, mens hun hev etter pusten og med kraftige hosteanfall. Desverre fikk hun ikke sett hestenes fantastiske figurer, men fikk i det minste med seg oppvamingen til de flotteste hingstene i verden :) Så får vi bare håpe at dette ikke er glemt neste gang hun skal være i kontakt med hester.

Einführung in Sprache und Kultur

Ich heisse Eva.
Ich komme aus Norwegen.
Ich lebe in Lillehammer.
Ich spreche Norwegisch, Englisch, Deutsch und ein bisschen Französisch.
Ich bin Studentin.

der Kopf-die Köpfe
das Ohr-die Ohren
der Zahn-die Zähne

eins
zwei
drei
vier
fünf
sechs
sieben
acht
neun
zehn
elf
zwölf
und so weiter...

for å si det sånn, så var det hele ganske enkelt...men det var mange hyggelige folk på språkkurset så det gjør ikke så mye. Dessuten skal vi ha flere utflukter denne uka så det blir sikkert bra :)

Ai ai ai...så full jeg var i går!

Stakkars meg i dag, jeg er så sliten... Og jeg mener, egentlig er det ikke bare er min egen feil heller, fordi jeg var baren til broren til Özkan (en jeg jobber med), og når jeg er der så kan jeg tydeligvis drikke så mye jeg vil, for hver gang jeg hadde tømt rødvinsglasset så ble det fylt opp på nytt...Og da sier det seg jo selv, jeg drikker jeg til det tomt liksom! Etter at jeg hadde vært på Bar Bar en stund (og virkelig fått muligheten til å "vorse") gikk turen videre Cafe Leopold i Museumsquartier, en skikkelig diger nattklubb. Vet ikke hvor lenge vi var der, sikkert ikke så veldig lenge, for jeg var jo så full og ubrukelig at det beste for meg var å komme i seng. Rakk allikevel å få danset litt da, før jeg stavret meg hjemover...Huff og huff, det er så flaut, at jeg aldri lærer altså!!! Jeg ser da vel ikke sååååå full ut på det bildet...?

Først litt generelt om situasjonen her i Wien

Om fire dager har jeg vært her i en måned, som tiden flyr. Praksisen har kommet godt i gang, er jo fremdeles vanskelig med språket, men det går jo bedre og bedre for hver dag som går da. For dere som ikke er helt oppdaterte så har jeg praksis i et ungdomshus her i Wien. Det meste av arbeidet går ut på å gjøre forskjellige ting sammen med ungdommen, for eksempel lage mat, spille spill, arrangere leker og selvfølgelig snakke med de om det de måtte ha på hjertet. Det er for det meste innvandrerungdom, tyrkere og ex-jugoslavere, som bruker ungdomshuset. På det første bildet ser dere to tyrkiske gutter som er fast inventar på ungdomshuset. Jeg må nok si jeg trives godt i jobben, de jeg jobber med er hyggelige folk, og ungdom er heller ikke så skumle og farlige som det jeg har trodd at de er. Det beste med å ha praksis i utlandet sånn som jeg har er at jeg får mulighet til å se Norge på en litt annen måte, ting blir liksom satt litt i perspektiv for meg.

Jeg bor på et studenthus her i Wien, deler rom med en ungarsk jente. Jepp folkens, deler rom!!! Så det blir nok ikke mye privatliv her de neste månedene, men det går greit da, hun er veldig grei, har jo allerede vært med henne til Ungarn. Kan nok tenke meg at om et par måneder er jeg nok skikkelig lei. Foruten å dele rom med henne så deler jeg også kjøkken med 25-30 personer, så det har ikke blitt så mye matlaging på meg enda, det er jo så møkkete i kjøkkenet... Men utsikten fra rommet er upåklagelig:)

Den høye bygningen er Millennium Turm, det er rett ved siden av der jeg jobber. Så jeg har utsikt til jobben min, hehe. Dere kan også se Donau Turm, dit skal jeg snart dra for å se på utsikten tenkte jeg, men kan jo vente til min kjære søster kommer på besøk! Jeg bor rett utenfor Innere Stadt her i Wien, så det er ganske sentrumsnært og det er deilig, i tillegg så er visst dette et veldig bra strøk av Wien, så det skal visst være veldig trygt her.